onsdag 4. november 2015

I'll keep believing in clouds with that sweet silver lining


Akkurat nå skulle jeg etter planen ha vandret langs Dødehavet. Dag 4 på "Den stora Oasresan" ser slik ut: "Vi forlater nå Tiberias for å følge Jordan-dalen ned til Jeriko og Dødehavet. Ved elven Jordan finner vi stedet hvor døperen Johannes døpte Jesus. Vi vil også ri taubanen opp til fjellet hvor Jesus ble fristet av djevelen etter sin dåp. Vi skal også besøke Qumran, der de fant Dødehavsrullene. Denne kvelden vil vi feire messe i ørkenen og deretter tilbringe natten hos beduinene i Kfar Hanokdim".

Min tante var så uheldig å bli utsatt for en sykkelulykke for 2 uker siden, en ulykke som resulterte i et brukket kragebein. Dermed kunne vi ikke reise, noe som i starten var veldig vemodig, men som i dag kjennes som et OK utfall, alt tatt i betraktning. Det kunne gått så mye verre med min kjære, gode tante. Kl. 07 om morgenen var det ikke en selvfølge at noen stoppet opp for å hjelpe. Vi er så takknemlige begge to for at det gikk såpass bra, og at vi skal få se hverandre i slutten av uka allikevel. 

I går sovnet jeg med foldede hender og tanken gikk, overfladisk nok, jeg vet, til penger og det faktum at når jeg nå har betalt for en tur som ikke ble realisert for vår del, så sliter jeg økonomisk frem til neste lønning. Det jeg våknet av i morges var ikke vekkerklokka, men en telefon fra ei utrolig hyggelig dame som jobber i DNBs skadeforsikring, og hun kunne fortelle at etter en samtale på ca 10 minutter hadde de nok dokumentasjon til å avslutte saken og utbetale hele erstatningskravet i løpet av et par dager. Hadde jeg hatt henne i nærheten skulle jeg gitt henne en stor klem! Kanskje var det greit at hun nok satt på et kontor langt der nede i Oslo, da jeg fortsatt befant meg i nattkjolen med "Good morning, beautiful" på.


Jeg har jo uansett ferie. Noe som er fantastisk deilig. Og faktisk er det ganske godt å tilbringe noen dager hjemme uten vakter å gå til, for nå rekker jeg over alt det som blir stående ugjort litt for lenge til vanlig. Jeg har skiftet på senga, vasket flere runder med skittentøy, ryddet kjøkkenet ordentlig og ellers tatt ting litt mer med ro. I morgen skal min søster og jeg på babykino med minstegull i trillebagen for å se Spectre. Noe som blir min første James Bond-opplevelse noensinne. Har hørt mye lovende om
denne filmen, og gleder meg til kvalitetstid sammen med storesøs. 

Ønsker dere alle en flott novemberuke! :-) 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legger du igjen noen ord blir jeg glad!