Du kanj bær me over, over dit du e

[Bær me over - Publiners].

Denne sangen har hittil vært spilt 86 ganger i iTunes siden jeg fant den rett før helga, og jeg tar meg selv i å drømme meg langt bort i en annen verden hver eneste gang jeg hører den. Kanskje  er den enkel, men for meg bærer den i seg et budskap om å stresse ned, og bli invitert til den andre siden, der hvor roen rår, og man kan få slappe av. 

Helt siden en venninne, Ida, tipset meg om torrents-business og uTorrent, har jeg blitt aldri så lite hekta på Grey's Anatomy igjen. Igår så jeg sist sendte episode av sesong 7; Golden Hour. Veldig, veldig godt regissert og spilt episode. Spesielt scenen over ga meg gåsehud og tårer i øynene. Tør ikke skrive hva hun sier, i fall dere ser episoden senere, men hun går ihvertfall fra å være fattet til sønderknust iløpet av få sekunder. Slike scener får meg enda mer fascinert over kunsten skuespill.

I november fikk jeg kontakt med en amerikansk soldat gjennom MySpace (av alle nettsteder i verden - på tross av at vi aldri har nevnt ordet musikk), og det begynte med at han ba om tips og inspirasjon til hva han kunne ta seg til når han fikk juleferie, for da hadde han tenkt seg til Norge. Jeg skrev tilbake om Bjorli, Høvringen (og andre steder), om hvordan vi nordmenn oppfører oss på tur, og om hva vi pleier å finne på i løpet av en vanlig juleferie. Etter at han svarte med takk og ønske om en god jul hørte jeg ikke mer fra ham på flere måneder, sett bortifra en notis med navnet jeg kunne søke på for å finne ham på Facebook. Problemet var bare at drøssevis av amerikanere heter "McRae" til etternavn, noe som gjorde søket etter "min" soldat litt mer innviklet. For å gjøre det litt enklere, svarte jeg med mitt navn (noe dere ikke må fortelle min mor at jeg gjorde) slik at han heller kunne finne meg. Først idag var vi pålogget samtidig, og da jeg spurte hvordan han hadde det (først spurte han meg, på norsk) svarte han "I'm good. It's just another day in the desert". Dette fikk meg til å tenke. Av og til kan jeg også kjenne på at mine omgivelser ligner på en ørken, at alt rundt meg er knusktørt og at jeg må krype på alle fire for å finne en vannkilde. Bortsett fra at jeg bare fantaserer, og han er i en krigssone hvor vaktene innebærer tolv timers tjeneste hver eneste dag. Og når jeg sier at mine vakter bare er på åtte, og at jeg til og med får dager med pause innimellom, synes han likevel at jeg er tøff, og at jeg nok forstår at det kan være hardt.

Når jeg nevner at skrivingen hans er poetisk, erter han meg og sier at noe sånt kan jeg da ikke slippe billig ifra. Men så innrømmer han at han ofte skriver dikt, noe som minner meg sterkt om John i filmen/boken Dear John, som skriver brev hjem til kjæresten i Amerika. Nå vet jeg at jeg nok romantiserer dette mer enn nødvendig, for dette dreier seg jo bare om uregelmessige samtaler der jeg kan bli bedre i engelsk, og kanskje også lære ham litt norsk.

Søndag har for meg vært alt annet enn hviledag denne gangen. Det begynte klokken seks femten, med Jack Sparrow ljomende ut som vekkingsalarm; On deck, you scabrous dogs! Hands to braces! Let down and haul to run free. Now... Bring me that horizon. And really bad eggs. Drink up, me hearties, yo ho". Så har det gått slag i slag, og i morgen skal mr. Sparrow få vekke meg igjen. Dog litt senere på dag denne gang.

The crying Earth, the weeping shores.

[Earth Song - Michael Jackson].

Idag skulle jeg gjerne ha vært en helt annen. En popstjerne i Amerika, med allverdens oppdrag til å holde meg opptatt, eller en filmstjerne som ikke trengte å sitte i lille Norge med drømmer som sakte svinner i horisonten.
Tror ikke jeg har skrevet om dette på bloggen før, men det har seg sånn at jeg ennå ikke har oppnådd artium (mulig at begrepet ikke brukes lenger), og at jeg fortsatt sitter med to svære historiebøker som skal pugges før muntlig eksamen i november. Men dette skal jeg klare nå - og få ut av verden!

Når jeg føler meg som smått bedrøvet, hjelper det i massevis at en slik mail dumper ned i innboksen:

Once a pioneer, always a pioneer ♥

Nå som jeg har lest et kapittel i Tidslinjer 1 - som jeg jo egentlig delvis har vært igjennom før, tenkte jeg å se kveldens episode av Grey's Anatomy. Men dette innlegget får stå som en kladd til jeg finner ut hvilken sang jeg skal bruke her! 

Bilder assosiert med Earth Song...

Morfar ringte akkurat med beskjed om at grandtante er blitt verre, så jeg reiser inn til sykehjemmet for å besøke henne sammen med mamma nå. Hun har gitt meg så mye oppigjennom oppveksten, og jeg håper vi får ha henne en stund til... 

Kom tilbake nå akkurat, og klokka er 03:03 om morgenen. Mamma har dratt for å sitte hos henne, og jeg spiser litt nattmat før søvnen forhåpentligvis tar over.

Old shoes that were ripped around the seams

[Paolo Nutini - New Shoes].

[Bildekilde].

God lørdag! Frem til 15:10 har jeg fri til å nyte Grey's Anatomy litt til, for når pappa har ordnet med det han skal sende med traileren til Oslo, blir jeg med på butikken for å handle inn til tacokveld sammen med bestemor og bestefar som kommer hit klokka nitten. Frem til da skal jeg vaske to bad, et gulv, lage maten, rydde hele stua og ellers sørge for at bestemor får så lite som mulig å påpeke når hun kommer hit. 

Skriver brev til min kusine i Kristiansand igjen, denne gang til Elines lillesøster.

Dette er huskelisten min for noen av timene fremover:

Bør nok klappe sammen mac'en og sette igang først som sist. Det er gøy å kunne skrible ned et par tanker i ny og ne igjen, så takk til dere som leser dem. (: