"Skal vi pælme alle?", spurte Ola forsiktig.

Hører på en av de beste bøker jeg har lest, denne gang på lydbok for å få gjort andre ting imens. Holder på å avslutte ryddeprosjektet, helst innen 21:30 siden Viasat 4 viser Harry Potter 1 ikveld! Har innredet søsters soverom, med den gamle vuggen ved fotenden. Den har alle vi fire søsken en gang sovet i, og nå er det kjære Olivias tur. ♡ Nå venter jeg på at klesvasken skal tørke, så jeg kan re opp sengen, og ellers må jeg fortsatt støvsuge arbeidsværelset hvor søster skal skrive ferdig masteroppgaven, rydde skrivebordet og finne frem små "complimentaries", nesten som på hotell.

Begynnelsen på min egen McFLY-vegg.

Har også fått sjansen til å få orden i mine egne saker og ting, siden jeg har byttet værelse for at besøket skal få det største rommet. McFLY-veggen er flyttet, og forhåpentligvis skal den fylles enda litt med billetter og andre ting.

Går og nyser et par ganger hver time, og innser at jeg imorgen bør komme meg ut i finværet, og ikke tilbringe timene før senvakt begravd i støvbelagte objekter her inne.

Nå skal jeg drømme tilbake til da jeg var elleve og opplevde Hogwarts, Diagon Alley og Gringotts for aller første gang, side om side med tidenes kanskje største trollmann.

Let me take you by the hand and lead you through the streets of London

[Streets of London - Ralph McTell].

Aller første inntrykk av London; undergrunnsbanen.

Etter å ha fått Londonopplevelsen litt på avstand, skjønt byen nå for evig er ganske innprentet i hjertet mitt, kan jeg kanskje få summet meg nok til å få skrevet noen ord om hvordan det var. (Dette innlegget ble egentlig begynt på for en uke siden).

Det kan virke overdrevet og dramatisk, men da jeg satte beina ned på engelsk jord for aller første gang, følte jeg mest for å knele og kysse bakken under meg. I samråd med Line kom jeg til at det var best å late som, for ikke å... oppholde de andre.

To av tre, Line og Linn, i ei handlegate rett ved hotellet vårt, Club Quarters Hotel (med et litt galt innstilt kamera).

Alt ved reisen over til England gikk helt som smurt, ingenting i sikkerhetskontrollen pep, og både væsker og vesker ble godt tatt hånd om. På flyplassen (Rygge) ble jeg brått fryktelig klar over at bare en flystrekning sto mellom meg og London. Der og da føltes det som det reneste sprøyt, og jeg er smertelig klar over faktoren av overdramatisering. ;)

Veldig gøy med lekeapparat!

Dagene i den våryre byen gikk raskt, men likevel rakk vi over mye. Vi var innom the London Bridge Experience og the London Tombs, hvor jeg; "Brownlow", ble utnevt til leder av et vikingtokt for å gjenerobre London fra danskene. I kjelleren her ble vi så vettskremte og fulle av latter samtidig at jeg knakk rent sammen da vi endelig var på utsiden igjen. Denne attraksjonen er visst utnevnt til Londons beste "skremselsattraksjon", og jeg anbefaler virkelig en tur dit, så lenge du ikke lider av astma, klaustrofobi eller er gravid, da. Fredags kveld så vi Grease på Piccadilly Theatre, og på lørdag dro vi til Cambridge Theatre, ikke langt fra Covent Garden, for å se Chicago. Begge to var skikkelig bra, men det var Grease som gjorde aller størst inntrykk. Vi spiste frokost fra Subway med karamellkakao fra Starbucks i parken ved Tower Bridge, og vi ble som barn igjen da vi lekte på apparatene som var der. Vi gikk så mye gatelangs at beina mine faktisk ble strammere av det, og på søndag kjøpte jeg en paraply med det smått klisjefylte sitatet "I <3 London" siden været var blitt grått og regnfullt. Greit å være litt forberedt på det norske klimaet, som nok henger sterkere igjen i vintermodus foreløpig.

Vår! Kom hit også da, will you?

The Bullet!

Karamellkakao fra Starbucks og kyllingsandwich fra Subway i vårlig vær ved Tower Bridge.

Her følte vi oss velplasserte. (PS: Lek at det er pekefingeren).

Pause i marsjeringen på et marmorgelender ikke langt fra Buckingham Palace. Linn og meg.

Vårlig stemning i Hyde park.

Ridede vakthold ved Buckingham Palace.

Den redigerte versjonen har visst erstattet den originale, så jeg får importere det på nytt. Ganske fornøyd med dette turistbildet. :)

Her la lillebror strøst vekt på sportsbilen i front.

The Duck Tour. På land og på vann.

Off we go! 

The River Thames.

London Eye.

Som en konklusjon må jeg si at London som by og reisemål levde så til de grader opp til forventningene. Og selv om opplegget egentlig var en erstatning for togtur til og McFLY-konsert i Nottingham, kan jeg absolutt ikke si at jeg noen gang kjente på noen skuffelse for det. Noe som nok kan begrunnes med at jeg skal se de fire fantastiske musikerne i år allikevel... Nå på tirsdag! Mandag bærer det til Liverpool og konsert på Echo-arenaen, og så, dere, skjer noe jeg ikke engang har rukket å fortelle mamma ennå. Hun vet at jeg skal ta toget fra Liverpool, og målet var Wolverhampton, men nå har planene endret seg litt, for istedet hopper jeg av i Birmingham - for å se McFLY...  en gang til. Men den jeg gleder meg mest til å treffe, er Renate, som kommer til nettopp Birmingham denne onsdagen for å se gutta i McFLY spille. Den eneste bekymring jeg kan komme på akkurat nå, er forresten hvor jeg skal gjøre av bagasjen mens vi ser dem spille. Har vi seter litt unna scenen skulle det vel gå bra å stue den litt bort under setet...

Så må jeg avslutte med å si at ingen bilder må lagres og postes på nytt uten at jeg blir informert om det og/eller kreditert som fotograf. På de bildene jeg er med, er enten Line eller Linn den som skal krediteres som det. Men jeg har aldri vært særlig streng på sånt, så jeg sier det mest fordi det føles riktig. 

You must know me, I'm one of your secrets.

[Secret - Seal].

Ti tilfeldige fakta om deg selv.
◦ Jeg er så ufattelig glad i musikk, og jeg kunne aldri tenkt meg å tilbringe en dag uten det.

◦ Det er lenge siden jeg har vært forelsket, men jeg husker følelsen godt for dèt.

◦ Familien min er liten, men vi er veldig nære hverandre selv om avstanden kan være stor.

◦ Jeg er kjempeglad i å skrive brev og starter på et nytt nesten hver eneste dag.

◦ Jeg liker natten bedre enn dagen.

◦ Jeg skulle ønske hjelpepleierutdanningen var som før (opprinnelig et år, så to, så inkludert i videregående). Nå må jeg gå helse og sosial først for å få samme utdannelse.

◦ Jeg skulle gjerne ha reist rundt hele verden.

◦ Egentlig burde jeg vært mer opptatt av å trene og å spise sunt.

◦ Jeg burde ha fotografert mye mer enn det jeg gjør.

◦ Jeg er redd for mørket. Vel, ikke redd for mørket i seg selv, men ting som kan gjemme seg der; voldtektsmenn, mordere, kidnappere, seriemordere, vampyrer, varulver, Voldemort .... Listen fortsetter,.

Ni ting du gjør hver dag.
◦ Bruke TweetDeck på iPhone'n og hele tiden tenke at jeg burde korte ned lista over de jeg følger fordi det er umulig å følge med på alle.

◦ Åpne Mac'en.

◦ Sminke meg.

◦ Rydde i den hvite skulderveska.

◦ Drikke te.

◦ Se en eller annen serieepisode via watch-series.com (ikke hver eneste dag, bare de dagene hvor en serie har vist nyeste episode i USA kvelden før).

◦ Gå tur ute.

◦ Synge.

◦ Sjekke mcfly.com.

Åtte ting som irriterer deg.
◦ Ting jeg ikke lenger kan gjøre noe med, som hvordan jeg ble forelska og visste at han likte meg også, men ble så redd for å gjøre noe feil slik at alt gikk tapt.

◦ Filmer som gjør at du sitter igjen med uforståelse og åpenhet rundt hva som egentlig skjedde "etterpå".

◦ Pengemangel.

◦ Søvnløshet.

◦ Folk som tar seg tid til å kommentere hatbeskjeder på nettet. Finn et trommesett å slå på istedet...

◦ Irritasjon.

◦ Når de du virkelig trenger der og da ikke svarer i telefonen.

◦ ... Å ikke komme på et siste punkt.

Syv ting du er redd for.

◦ Veps.

◦ Å miste noen i nærmeste familie.

◦ Å såre de jeg er glad i.

◦ Å miste verdisaker som jeg ikke har råd til å erstatte.

◦ Å ende opp med å føle meg verdiløs.

◦ Ikke finne hjem igjen.

◦ Å aldri finne noen å elske som kan elske meg tilbake.

Seks sanger som du er avhengig av.

◦ Pictures - Aleksander With

◦ Hjerteknuser - Moi

◦ Only the Children - Toto

◦ End of the World - McFly

◦ My Hometown - Danny Jones

◦ Dynamite (Taio Cruz cover) - McFly

Fem ting du ikke kan leve uten.

◦ Kommunikasjon med omverdenen.

◦ Musikk.

◦ Litteratur.

◦ The Beatles

◦ Frisk luft med jevne mellomrom.

Fire minner du ikke vil glemme.

◦ Korturen til Lisboa/Cascais/Estoril.

◦ Klasseturen til Roma/Napoli.

◦ Dagen jeg trillet en kattunge i barnevogn ned til grandtante.

◦ Natta jeg holdt min andre grandtante i hånda før hun sovnet inn neste morgen.

Tre ord/fraser du ikke kan gå en dag uten å bruke.

◦ Seriøst?

◦ Å, kjære!

◦ Jajaja.

To ting du skulle ønske du kunne gjøre.

◦ Tiltrekke meg en kjempeflott gutt som kunne ha interesse for meg også.

◦ Få spille inn en sang i studio.

En person du kan stole på.

◦ Elise.

This could be the end of everything.

Uffnei, nå har jeg vært usedvanlig dårlig på oppdateringer den siste uka, men ikveld kan jeg jo poste mine siste coverinnspilling! Den ble gjort mens lillebror leste Narnia for å senere skrive rapport, eldre lillebror var på KRIK-trening og pappa var hjemme i verkstedet. Denne gangen er det Keane's Somewhere Only We Know og McFly's Star Girl jeg synger, og jeg håper dere liker dem!

The crying Earth, the weeping shores.

[Earth Song - Michael Jackson].

Idag skulle jeg gjerne ha vært en helt annen. En popstjerne i Amerika, med allverdens oppdrag til å holde meg opptatt, eller en filmstjerne som ikke trengte å sitte i lille Norge med drømmer som sakte svinner i horisonten.
Tror ikke jeg har skrevet om dette på bloggen før, men det har seg sånn at jeg ennå ikke har oppnådd artium (mulig at begrepet ikke brukes lenger), og at jeg fortsatt sitter med to svære historiebøker som skal pugges før muntlig eksamen i november. Men dette skal jeg klare nå - og få ut av verden!

Når jeg føler meg som smått bedrøvet, hjelper det i massevis at en slik mail dumper ned i innboksen:

Once a pioneer, always a pioneer ♥

Nå som jeg har lest et kapittel i Tidslinjer 1 - som jeg jo egentlig delvis har vært igjennom før, tenkte jeg å se kveldens episode av Grey's Anatomy. Men dette innlegget får stå som en kladd til jeg finner ut hvilken sang jeg skal bruke her! 

Bilder assosiert med Earth Song...

Morfar ringte akkurat med beskjed om at grandtante er blitt verre, så jeg reiser inn til sykehjemmet for å besøke henne sammen med mamma nå. Hun har gitt meg så mye oppigjennom oppveksten, og jeg håper vi får ha henne en stund til... 

Kom tilbake nå akkurat, og klokka er 03:03 om morgenen. Mamma har dratt for å sitte hos henne, og jeg spiser litt nattmat før søvnen forhåpentligvis tar over.

I can't breathe, but I still fight

[Eminem ft. Rihanna - Love the Way You Lie].

Som mange har skrevet før meg, synes jeg egentlig teksten i denne sangen glorifiserer vold i hjemmet litt. Det er en utrolig bra sang likevel, synes jeg, så lenge en tenker litt over hvilket budskap den faktisk har. Nå kan det jo hende jeg leser litt for mye, litt for negativt, mellom linjene, men enkelte elementer er ikke akkurat sunne. Men Eminem og Rihanna er et godt team på denne låta, og i det hele tatt er mr. Marshall Bruce Matters III en av meget få rapartister jeg har sansen for.

[Bildekilde].

Nå sitter jeg på biblioteket i sentrum etter en tannlegetime som egentlig gikk veldig bra (borret uten bedøvelse!), lunsj på Egon og en kaffekopp pluss innkjøp av Remember Me med Robert Pattinson på Mix. Skriver ferdig et brev til kusine Eline i Kristiansand (det er en mulighet for at hun leser dette, men det får bare være) og leser over en del blogger rundt omkring - bruker nesten ikke Bloglovin', fordi jeg alltids husker adressene til de bloggene jeg liker best uansett.

[Bildekilde].

Skulle veldig gjerne vært i stand til å ta en buss til flyplassen, og velge et "tilfeldig" fly ut av landet, for så å forsvinne fra Norges landområde i et par uker. Er så lei av å trave gjennom de samme gatene, gangene og pasientrom, dag ut og dag inn, at litt fritid langt borte fra de vante omgivelser virkelig kunne smakt godt akkurat nå. Kikker litt på flypriser til London akkurat nå, og Norwegian har billetter til HUNDREOGNITTINI kroner en vei, (og 506,- den andre) (til/fra Oslo) - det er billigere enn fra Oslo og hjem det, må jeg få sagt. 199,- kroner er ca 1/5 av hva jeg tjener på èn vakt på sykehjemmet, så nå er det på tide at jeg tar årene fatt og ror litt, sånn at pappa kan overtales til å bli med. For mamma nekter plent å la meg reise alene, og det ville jo ikke vært store moroa heller, og hvis jeg skal reise med noen hun såvidt kjenner (som egentlig gjelder de fleste av vennene mine, siden jeg enten gikk på skole sammen med dem tre timer unna, eller kjenner dem gjennom McFly etc), vil hun måtte møte dem først, for å forsikre seg om at de er egnede reisekamerater. Så, det enkleste ville vært om pappa kunne blitt med, for mamma misliker å fly, og pappa har vært der før. Husker han kjøpte med seg en Pattington-bjørn til meg, pluss en blyant fra London Science Museum. Og helt siden den gang har jeg drømt om å få besøke byen selv. Dette er forresten meldingen jeg akkurat sendte til pappa:

Nå MÅ han jo bare bli med meg, eller hva?!

 

Han har ikke svart ennå. Hrpmpf.

 
Nå får jeg reise meg, kanskje låne ei bok eller to, eller en DVD (de har begynt å få et ganske bra utvalg faktisk), skrive ferdig brevet og få postet det, og gå opp til mormor og morfar en liten tur. Må innom der ihvertfall et par ganger i uken, ellers lurer de på om jeg er blitt syk eller har reist bort.

Edit: Skjønner ikke helt hvorfor bildet forsvinner, jeg - det ser greit ut før jeg lagrer, og i sekundene etterpå, men neste gang jeg laster siden er det borte. Det er ihvertfall et bilde fra iPhone'n min hvor meldingen til pappa vises, og den lyder som følger: VI MÅ RINGES LITT SENERE. FLY TUR/RETUR LONDON I SEPTEMBER (f. eks. 20. - 28.) KOSTER 199,- PLUSS 506,- OG JEG KAN GODT BETALE BILLETTEN DIN OM DU BARE BLIR MED MEG.

Like it was written in the stars

McFly - Dragon Ball

Halv 12 i formiddag møtte jeg han her:

                                                    

og dagen idag har vært helt utrolig bra, og jeg må bare takke Daniel for kjempehyggelig selskap i sentrum. Dagen vår begynte med kaffe latte for min del, og cappuccino for Daniels del. 

Vi endte med å bli sittende så lenge på Den Gode Smak at vi ble tørste igjen, og dermed bestilte vi hver vår digre kopp med te:

 ... Og jeg er fortsatt ytterst forbauset over at ingen av oss fikk et trykkende behov for et lite sted iløpet av timene vi var sammen. 

Etter dette ble vi gående en stund på Moldetorget, før vi trålte oss gjennom Storgata, litt uten de største ærend i minne. Her så vi blant annet på objektiv til speilrefleks, pluss at vi såvidt så innom Mix for å høre om Glee-DVD´ene var kommet, men den gang ei. På vei bort til El-Kjøp og Roseby gikk vi forbi et av byens rosebed, og vi, hobbyfotografer som vi er, stilte oss ved fortauskanten for å knipse et par bilder av dette kaliber:

 

På El-Kjøp fant jeg den remastrede A Hard Day's Night, og på Ica Maxi fant jeg Nowhere Boy: 

Og "utenfor" sistnevnte ble vi sittende med hver vår Pepsi Max for å skrape Kryssord-Flax! Daniel vant jo et til, mens jeg absolutt ikke hadde nybegynnerflaks, akkurat. Men det var utrolig gøy, og jeg håper det er greit at jeg lånte bildet ditt, Daniel. Tok visst ingen bilder akkurat da.

Ingen av oss hadde vel de største ærend på Roseby heller, så etter at jeg, etter litt overtalelse fra min side, fikk kjøpe en t-skjorte i forsinket bursdagsgave til Daniel endte vi opp på Café Opus - kafeen med kjempegod utsikt og veldig grei servering, for hver vår bakte potet. Timene gikk raskt, og snart ble det tid for å gå mot busstasjonen og ta farvel. Det var dagens historie. (: