Året 2011 har fløy forbi som en eneste lang virvelvind, synes jeg. Det ble fylt med så mye forskjellig at jeg finner det vanskelig å skulle ramse opp de viktigste hendelser, selv om det jo har skjedd både vakre ting, og ting verden og Norge aldri skulle behøvd å gjennomgå. Når det først skjedde den 22. juli klarer jeg egentlig ikke forestille meg hvordan de rammede hadde det og har det nå, siden jeg, som bor 7 timer med bil fra Oslo og Utøya ble helt skjelven og satt ut bare av TV-bildene og reaksjonene som etterhvert kom frem. Selv om tiden går kan nok ikke alle sår leges så snart, men jeg er stolt over å komme fra et land som Norge når slike hendelser bringer oss nærmere og ikke lenger fra hverandre.
Hans Majestet Kong Harald sa det bedre i nyttårstalen sin enn jeg noen gang kan;
Alle lyste vi opp veien videre ved samholdet vi skapte og varmen vi omsluttet hverandre med. Ved at vi søkte sammen i stedet for å vende oss mot hverandre. Ved at vi strakte ut en hånd i stedet for å trekke oss unna. Det er slike fakler vi fortsatt må tenne for å se veien videre. Det er fra slike kilder vi må øse for å reise oss.
av
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legger du igjen noen ord blir jeg glad!