The paper heart's been torn

Tjueandre august.

Totusenogtolv.

En dag i historien. En dag som snart går over i den tjuetredje. 

Tiden går fra oss like fort som den ankommer. Ting skjer, og noen legger seg hardt på minnet, mens andre går i skuffen merket "vurderes senere". Enda jeg egentlig ikke hadde tenkt å noengang gå tilbake til bloggingen, må jeg si det er godt å ta tastaturet fatt for å skrible ned noen av de tanker som til stadighet surrer der oppe under pannebrasken. Etter å ha fått beskjeden om at min tantes ektemann gikk bort i går, har tankevirksomheten tatt seg opp flere hakk. Hva gjør vi egentlig med den tiden vi er blitt tildelt, og hva legger vi igjen til de som kommer etter oss? Husker vi på å fortelle viktige ting til de vi er glad i sånn at de vet hvor mye de betyr?

Her i Molde har sommeren gått med til å jobbe mye på sykehjemmet, og til å endelig lande på valget om ikke å reise til Oslo, men heller bli i byen for å etterhvert få tittelen helsefagarbeider. Da har jeg en utdanning i bakhånd, før jeg eventuelt ser meg om etter andre ting. Har allerede en løs plan om å reise til England sammen med ei god venninne fra videregående for å være med på det arbeidet som enten Røde Kors, Frelsesarmeen eller Sjømannskirka utfører der. Det tror jeg kunne blitt en kjempeflott opplevelse, både fordi det er et veldig viktig arbeid, og fordi det å leve og jobbe i England veldig lenge har vært en stor drøm. Håper virkelig at det blir noe av!

I dag har jeg spist middag på kafé sammen med min herlige grandtante, og etter en tur innom leiligheten skal jeg bort til sykehjemmet for å øve til jubileumskonsert sammen med en kollega. Senere i kveld begynner korøvelsene igjen, og jeg gleder meg til å få kormaterialet å tenke på igjen. Det å synge har hjulpet meg veldig så lenge jeg kan huske, og nå som vi har minimiksepult og mikrofon hjemme tar jeg meg selv i å synke inn i musikkens verden ganske ofte.

Tror jeg avslutter her for denne gang. Som en oppfordring vil jeg si det samme som vakre Siv så ofte skriver til meg: Smil i dag! Det er virkelig det vakreste tilbehør man kan ikle seg.

(Tittelen er fra Lissies "Look Away").