De siste dagene har jeg vært igjennom mange forskjellige tankereiser og jeg tenkte å fortelle om bare en av dem nå i natt.
Egentlig kan jeg jo dedikere dette innlegget til en ordentlig hjertesak (hum). Den dagen jeg begynte på sykepleierstudiet - faktisk er det nesten tre måneder siden - ble jeg plassert i samme faddergruppe som, vi kan kalle ham Benjamin, en helt herlig, sprudlende og faktisk ganske pen gutt. Vi ble fort venner siden det ikke var så mange på det studiet i vår gruppe. Vi pratet vel mest sammen på skolen, men etter at en av oss tok kontakt sent onsdag kveld endte det med at vi pratet om mye av det jeg bryr meg sterkt om her i verden (sang/musikk, vennskap o.l) og det viste seg jo snart at vi stilte ganske likt på mange områder.
Gjennom alle disse tre måneder har jeg gått med en liten grønn seigmann i magen som sa "Pass deg, lille venn, det er ikke sikkert han kan elske deg igjen" og etter en nesten timelang telefonsamtale torsdag kveld sendte han meg en Facebook-melding som presset seigmannen hardt opp i halsen så jeg fikk mest lyst til å gråte.
Dette har jo skjedd meg før (har skrevet om det også, men jeg må lete mer for å finne innlegget), og det ergrer meg sånn at jeg knekker like mye sammen likevel. En annen ting som ergrer meg er at de tilsynelatende flotteste guttene skal være uoppnåelige bare fordi vi er jenter...
Faktisk har jeg begynt på (rettelse: skrevet ferdig) en sangtekst (til Kaizers Orchestra sin Hjerteknuser) som baseres på den følelsen en sånn opplevelse gir meg, og selv om jeg ikke tenkte å poste den her tror jeg nesten at jeg gjør det likevel. Tror dette må være min forste kompletterte sangtekst, men jeg tåler kritikk, altså. Har sunget inn en demo, men siden de andre har lagt seg var det mest for å bli helt sikker på at ordene mine passet til melodien. Kan hende poster jeg min ordentlige versjon imorgen. Det blir travelt med flytting og arbeidskravskriving, men jeg skal prøve. Iallefall! Her er teksten. Les gjennom, gjerne med Kaizers' versjon veldig, veldig nedtont slik at ordene på engelsk kan overdøve originalen litt.
FRIENDS NONETHELESS
Even though I could've loved you
reality let go
of our hearts
unguarded
unsheltered
Before I even uttered my thoughts
you drove a stick right through
the most secret place I'd never shown
Honesty travels far
you said and sent a smile
directed at my soul
got shot down
There's no doubt in my ol' mind
we'll always be right there
as friends nonetheless, and I'm grateful
Wondering what could have been down the line
bothered and so restless
I wish I could freeze time
There's no sense in crying
this time, I know
Since you never uttered anything
other than the truth
I can't help but strongly
respect you
Our memories have just begun
the storage space is large
the best is still ahead
and I just can't wait
Wondering what could have been down the line
bothered and so restless
I wish I could freeze time
There's no sense in crying
this time, I know
Our hearts can mend all over
I'm thankful every time
This may sound so childish
I'm fully aware
It'll be out of my system
out of my mind
Just 'cause I'm crying
I'll smile
[Instrumental]
The more I ponder these thoughts
the stronger I believe
when I get over this ache
we'll move on
To something even greater
our own ship sealed with love
A friendship meant for years
stronger than steel
Wondering what could have been down the line
bothered and so restless
I wish I could freeze time
There's no sense in crying
this time, I know
Our hearts can mend all over
I'm thankful every time
This may sound so childish
I'm fully aware
It'll be out of my system
out of my mind
Just 'cause I'm crying
I'll smile
© Karina R. Melland
<3
SvarSlettJeg vet ikke hva mer jeg kan si for å vise at jeg virkelig leste (og skjønte!) det du har skrevet. Så mange følelser. Men et hjerte dekker da iallfall mye. Og jeg er glad for å høre fra deg igjen, Karina! Lykke til med flyttinga :)
Et hjerte brytes ned mange ganger før den som gjør d helt kommer å klistrer det sammen igjen.
SvarSlettDet er synd å høre at du går med denne grønne seigmannen som du kaller det i kroppen, det skulle ikke være en sånn. Den som får deg er verdens heldigste, og uansett hvor flott denne fyren er, fortjener du så uendelig mye bedre vennen <3
jeg vet så altfor godt hvordan du har det, og vet hvor tungt og vondt det er når man på en måte får d man har fryktet bekreftet.. evt. slengt i trynet eller hvilken måte man mottar det på.
du har et så stort og godt hjerte, det er imponerende at til tross for at han river av en del av hjertet ditt så har du fortsatt plass til ham der, der er utrolig beundringsverdig, men det er jo det å gi slipp på det man kanskje hadde ønsket og forestilt seg som er den aller vanskeligste oppgaven, og vit at jeg er her om du trenger meg, om ikke annet for en kjapp prat på facebook om det er det du trenger.
Du er et flott menneske karina, håper du vet det.
<3
Huff Karina, kjenner meg så igjen i det du skriv! Du e ei flott jente, og den fyren som til slutt får deg, er verdens heldigste!! Du, vi må ta en skypedate snart=) Veit du kan prate med mej om alt :) Gla i dej vennen! Klem
SvarSlett