troikas tankereiser

Etter å ha fått Londonopplevelsen litt på avstand, skjønt byen nå for evig er ganske innprentet i hjertet mitt, kan jeg kanskje få summet meg nok til å få skrevet noen ord om hvordan det var.

Det kan virke overdrevet og dramatisk, men da jeg satte beina ned på engelsk jord for aller første gang, følte jeg mest for å knele og kysse bakken under meg. I samråd med Line kom jeg til at det var best å late som, for ikke å... oppholde de andre.

Alt ved reisen over til England gikk helt som smurt, ingenting i sikkerhetskontrollen pep, og både væsker og vesker ble godt tatt hånd om. På flyplassen (Rygge) ble jeg brått fryktelig klar over at bare en flystrekning sto mellom meg og London. Der og da føltes det som det reneste sprøyt, og jeg er smertelig klar over faktoren av overdramatisering. ;)