When I tell them I am doing fine, watching shadows on the wall

[Watching the Wheels - John Lennon].

Først må jeg bare fortelle at jeg reiser til London sammen med Line og Linn imorgen! Er det noe som er verdt å blogge om i mitt liv akkurat nå, så er det just det. Og jeg har all logistikk sånn noenlunde under kontroll. Akkurat nå misliker jeg sterkt å være perfeksjonist, men når man først er det, kan ingen punkter på reiseplanen se det minste asymmetrisk ut! Det blir mye å huske på, men med bare håndbagasje blir det heldigvis ikke stort å ta vare på, rent materialistisk sett. Så lenge jeg greier å bevare forstanden, fatningen, roen og gleden, skal alt gå på skinner. Eller høyt i vildens sky.

Idag har jeg dette på huskelista:

• Skrive ut reiseplan (og e-postbillett til flyet fra Molde) på biblioteket - eller lyskopi for å få farger! Ta i tilfelle med på minnepenn. Fire eksemplar.
• Kjøpe tannkrem! 
• Skrive liste over det mest nødvendige.
• Pakke dette, og ikke stort mer..! 
• Organisere iPhone, vaske av iPod (den har fått et rent ufrivillig bad i smeltet hvit sjokolade) og lade begge to.
• Pakke en liten lunsjniste. 
• Besøke mormor og morfar for å ta farvel.
• Vær så vennlig; husk passet. Og kortholderen. Det blir så kronglete uten dem.

Tror at lille nedstøvede Nikon 5000 skal få bli med på reisen, og bilder må man jo være såpass turist at man tar der borte. Og bilder blir jo til for å vises frem, så det kan godt være jeg poster noen med tid og stunder. Hotellet vi skal bo på har trådløst nett, datamaskin med skriver og egentlig alt lagt til rette for blogging, men det gjenstår å se om jeg klarer å skrible ned noe som er verdt å lese på.

I det siste har jeg gått igjennom litt av en følelsesmessig berg-og-dal-bane, og jeg er fortsatt svimmel; faktisk er jeg usikker på om turen er over. Mamma og minstebror skal flytte til et hus som har gitt hele familien veldig mange fine sammenkomster oppigjennom, men fordi mamma og søsteren hennes gjerne ville overta begge to, og takstmenn, advokater og andre ting kom inn i ligningen, er resultatet en kald front jeg så altfor godt kjenner igjen fra da mine foreldre skilte seg for snart 11 år siden. Før har jeg blir mer innesluttet og nesten apatisk, mens jeg idag innser at det ikke er meg det er noe i veien med; av og til er det viktig å stå litt på siden av seg selv, og prøve å se på det som skjer som noe litt på avstand, ellers tror jeg det hadde blitt for overveldende. Litt derfor gleder jeg meg ekstra mye til å komme bort herfra, og til landet fra drømmene mine, det stedet som har ligget der som en murrende ønskedrøm så lenge jeg kan huske å ha kjent til utlandet. 

People say I'm crazy doing what I'm doing

Well they give me all kinds of warnings to save me from ruin

When I say that I'm o.k. well they look at me kind of strange

Surely you're not happy now you no longer play the game

People say I'm lazy dreaming my life away

Well they give me all kinds of advice designed to enlighten me
When I tell them that I'm doing fine watching shadows on the wall
Don't you miss the big time boy you're no longer on the ball 

I'm just sitting here watching the wheels go round and round
I really love to watch them roll
No longer riding on the merry-go-round
I just had to let it go

Ah, people asking questions lost in confusion

Well I tell them there's no problem, only solutions
Well they shake their heads and they look at me as if I've lost my mind
I tell them there's no hurry
I'm just sitting here doing time

I'm just sitting here watching the wheels go round and round
I really love to watch them roll
No longer riding on the merry-go-round
I just had to let it go
I just had to let it go
I just had to let it go.