I can't breathe, but I still fight

[Eminem ft. Rihanna - Love the Way You Lie].

Som mange har skrevet før meg, synes jeg egentlig teksten i denne sangen glorifiserer vold i hjemmet litt. Det er en utrolig bra sang likevel, synes jeg, så lenge en tenker litt over hvilket budskap den faktisk har. Nå kan det jo hende jeg leser litt for mye, litt for negativt, mellom linjene, men enkelte elementer er ikke akkurat sunne. Men Eminem og Rihanna er et godt team på denne låta, og i det hele tatt er mr. Marshall Bruce Matters III en av meget få rapartister jeg har sansen for.

[Bildekilde].

Nå sitter jeg på biblioteket i sentrum etter en tannlegetime som egentlig gikk veldig bra (borret uten bedøvelse!), lunsj på Egon og en kaffekopp pluss innkjøp av Remember Me med Robert Pattinson på Mix. Skriver ferdig et brev til kusine Eline i Kristiansand (det er en mulighet for at hun leser dette, men det får bare være) og leser over en del blogger rundt omkring - bruker nesten ikke Bloglovin', fordi jeg alltids husker adressene til de bloggene jeg liker best uansett.

[Bildekilde].

Skulle veldig gjerne vært i stand til å ta en buss til flyplassen, og velge et "tilfeldig" fly ut av landet, for så å forsvinne fra Norges landområde i et par uker. Er så lei av å trave gjennom de samme gatene, gangene og pasientrom, dag ut og dag inn, at litt fritid langt borte fra de vante omgivelser virkelig kunne smakt godt akkurat nå. Kikker litt på flypriser til London akkurat nå, og Norwegian har billetter til HUNDREOGNITTINI kroner en vei, (og 506,- den andre) (til/fra Oslo) - det er billigere enn fra Oslo og hjem det, må jeg få sagt. 199,- kroner er ca 1/5 av hva jeg tjener på èn vakt på sykehjemmet, så nå er det på tide at jeg tar årene fatt og ror litt, sånn at pappa kan overtales til å bli med. For mamma nekter plent å la meg reise alene, og det ville jo ikke vært store moroa heller, og hvis jeg skal reise med noen hun såvidt kjenner (som egentlig gjelder de fleste av vennene mine, siden jeg enten gikk på skole sammen med dem tre timer unna, eller kjenner dem gjennom McFly etc), vil hun måtte møte dem først, for å forsikre seg om at de er egnede reisekamerater. Så, det enkleste ville vært om pappa kunne blitt med, for mamma misliker å fly, og pappa har vært der før. Husker han kjøpte med seg en Pattington-bjørn til meg, pluss en blyant fra London Science Museum. Og helt siden den gang har jeg drømt om å få besøke byen selv. Dette er forresten meldingen jeg akkurat sendte til pappa:

Nå MÅ han jo bare bli med meg, eller hva?!

 

Han har ikke svart ennå. Hrpmpf.

 
Nå får jeg reise meg, kanskje låne ei bok eller to, eller en DVD (de har begynt å få et ganske bra utvalg faktisk), skrive ferdig brevet og få postet det, og gå opp til mormor og morfar en liten tur. Må innom der ihvertfall et par ganger i uken, ellers lurer de på om jeg er blitt syk eller har reist bort.

Edit: Skjønner ikke helt hvorfor bildet forsvinner, jeg - det ser greit ut før jeg lagrer, og i sekundene etterpå, men neste gang jeg laster siden er det borte. Det er ihvertfall et bilde fra iPhone'n min hvor meldingen til pappa vises, og den lyder som følger: VI MÅ RINGES LITT SENERE. FLY TUR/RETUR LONDON I SEPTEMBER (f. eks. 20. - 28.) KOSTER 199,- PLUSS 506,- OG JEG KAN GODT BETALE BILLETTEN DIN OM DU BARE BLIR MED MEG.