Keeping a comfortable distance

[Bildekilde].

Iløpet av ca et døgn, etter at Carrie Hope Fletcher, lillesøster av Tom Fletcher, en fjerdedel av det episke bandet McFly, postet denne sangen på tumblr, har jeg virkelig begynt å elske denne sangen. Håper dere vil like den også!

Håper jeg ikke har mistet alle lesere jeg har hatt tidligere, jeg har jo vært litt vinglete i forhold til hvor jeg skal blogge. Men nå har jeg virkelig tenkt å bli her en stund. Men jeg planlegger en designutskiftning, fordi det er sommer, og designet er ganske mørkt akkurat nå. Så mens regnet øser ned utenfor vinduet hadde det jo vært hyggelig med en litt friskere bloggatmosfære. 

Idag måtte jeg opp ganske så tidlig, i halv syv-tiden, for å ta bussen til byen litt over syv. Dette gjorde jo at jeg kom til sentrum nesten en time for tidlig til tannlegetimen, men det var det eneste alternativ - jeg bor jo ikke akkurat fem minutter unna lenger. Dermed ble jeg stående på et hjørne i storgata og synge denne sangen på repeat i nesten en halvtime, før jeg i halvt gjennomvåte småsko tuslet opp til den store tannlegebygningen i Parkveien. Det hele gikk unna på under en time, med bedøvelse og småprat mens en slange lagde gnagsår i leppa mi og tannlegen borret et hull i nedre garde. Det endte med at jeg gnisset tennene sammen mens jeg hadde null følelse i halve fjeset, og dermed kjente jeg ikke at øvre og nedre tannsett ikke passet sammen lenger! Nå klarer jeg ikke å tygge ordentlig, en gang. Men jeg skal "heldigvis" tilbake på torsdag, så jeg får spørre om hun kan pusse vekk den øverste delen eller noe. 

xx