Du store verden, så liten den har blitt...

Du så fort dagene går når man har mye å ta seg til og tenke på. Men det er bare så fortærende at mange av de tanker og ideer man bærer på ikke svever lengre enn til "tegnebordet".

En dag skal en CD med mitt signatur stå i en eller annen musikkbutikk - gjerne flere. Men veien mot et eventuelt album er fortsatt milelang - selv har jeg bare stemmen å komme med, ja, og så skriver jeg en del tekster selv. Egentlig trives jeg godt med å formidle musikk på et lavt nivå, for kjendis har jeg lite lyst til å bli. Selvfølgelig finnes det jo forskjellige typer kjendiseri, men bakken er ustødig om man blir for beundret. Kanskje ikke så veldig merkelig at mange havner på rehabilitering likevel...

Travis synger så fint i CD-spilleren, og jeg tenker tanker som innebærer en snart oppredd seng. Dyna befinner seg kanskje under haugen av klær som blir større og større, og sminken må jeg lokalisere før jeg sovner for å i det hele tatt ha håp om å få bruke den i morgen tidlig. Og helst bør jeg jo sovne før klokka slår for mye.

Tusen takk for kreative kommentarer til Smekre lepper-innlegget, det inspirerer til å la ordene strømme videre.
Prøv å snakke sammenhengende i en halvtime uten å ha noen å prate med. Plutselig har du kanskje fått sagt mye som ligger deg på hjertet, men som ikke er enkelt å prate om til andre? Har ikke prøvd metoden selv ennå, men et utløp for følelser er jo godt å ha i enhver anledning, egentlig.

Mye prat ikveld. Bilder får bli en eller annen gang senere. Nå skal jeg sovne trygt og godt, og det håper jeg virkelig med hele mitt hjerte at dere skal gjøre også - eventuelt har dere allerede kommet så langt.

Vi skrives når dere minst venter det ;-)

- Karina.