fredag 15. januar 2010

At the beginning


Uff. Jeg er visst ikke egentlig noen ordentlig blogger, jeg. Det går sånn i bølger, mens de som er mest aktive pøser på med opptil tre-fire innlegg hver eneste dag; hvordan får de det egentlig til? Det at de tjener penger på annonser og får goody bags i posten hver uke hjelper sikkert, men de må ha et skrivetalent jeg aldri har vært i besittelse av. Men jeg er virkelig glad i å skrive likevel, så jeg har ikke tenkt å gi opp. :)

Akkurat nå lurer Skavlan på TV-skjermen. Jeg har installert meg på kjøkkenet blant tomme saftflasker, en poleringsrull for bil, en klase bananer (som gjorde meg sulten), impregneringsspray, MFK-krus, maskeringstape, en forferdelig ekkel barneleke hvor en klovn spretter opp når man snurrer nok på sveiven, en vissen julestjerne, et krus varm te og pappas nye termos. Som dere kanskje skjønner bor det ikke akkurat en prippen Hollywood-frue i dette huset, og bordet er dessverre så stort at det aldri kun er mat på det.



Her jeg er nå var det jeg vokste opp, på en gård ca 2 mil fra Molde sentrum. Et litt forblåst sted, men om sommeren er det fullstendig vakkert her, med store åkrer, en diger skog man kan gå på oppdagelsesferd i, en hage med volleyballnett, hytte og jordbæråker - et eldorado for et barn med trang for å oppleve ting. Vi hadde det godt her. Men det gikk ikke så bra med mamma og pappa sammen, så da jeg var ni flyttet vi til byen, i en leilighet hvor det nesten brøt ut brann den første natten jeg sov der. Lampa var ikke blitt skrudd opp ennå, så den ble "festet" ved sengekanten, og på en eller annen måte hadde den falt ned på teppet. Dette tok jeg nesten som et tegn på at det ikke var meningen at jeg skulle bo der, og det tok lang tid å venne seg til at dette var mitt nye hjem. Men idag ser jeg på leiligheten og gården som nesten likestilte, selv om jeg tror at gården jeg levde aller først på for alltid vil stille sterkest. Jeg er jo odelsjente her, og hvem vet, kanskje jeg en gang i fremtiden gifter meg med en som har lyst til å drive gård?

7 kommentarer:

  1. Tror ikke skrivetalent er ordet du leter etter. Eksponeringsbehov er nok nærmere sannheten. Det er vel ingen med hodet plassert på riktig sted som kan påstå at Lars Tangen har et skrivetalent.

    Sv: Ja, tenke seg til! Men nå har du fått det med deg, og godt er det :)

    SvarSlett
  2. jeg synes du er flink til å skrive Karina :)

    høres ut som et flott sted å bo!!

    xx

    SvarSlett
  3. høres fint ut:)
    det er jo bestandig en tilvenningssak å flytte til et nytt sted,
    jeg har flytta så mange ganger siden 2005 nå at jeg ikke har noen tilpassningsproblemer lenger..
    men jeg hater å dra fra steder jeg har bodd, det er bestandig trist å måtte si farvel

    kunne du tenke deg å ende opp på gård igjen? koselig.
    odelsjenta hihi, så søtt

    glad i deg

    SvarSlett
  4. Sv: Jeg har en venninne som jobber på programmet så jeg kunne jo snaket til men noen billetter....men det blir nok litt for stalker-ish :p

    SvarSlett
  5. Har kunn flytta en gang jeg, og det var hit til england fra mor og fars safe house. Men ja, her trives jeg såmmy godt atte det vakke no problem.

    Du er forresten en kjempedyktig skribent min kjære, tvil ikke på det!

    SvarSlett
  6. Har kunn flytta en gang jeg, og det var hit til england fra mor og fars safe house. Men ja, her trives jeg såmmy godt atte det vakke no problem.

    Du er forresten en kjempedyktig skribent min kjære, tvil ikke på det!

    SvarSlett
  7. Hørtes ut som et kjempe fint sted og bo! Da jeg var liten hadde jeg så lyst til å bo på en gård etter at jeg så "pippi på rømmen" haha

    SvarSlett

Legger du igjen noen ord blir jeg glad!