While the ocean sleeps

[Bildekilde].

Hei, folkens.
Denne uka ble plutselig mye mer travel enn hva jeg hadde sett for meg på forhånd. Etter at mandag var overstått har det gått slag i slag helt frem til nå. Enda en eksamen, masse lesing, konsert DVD med McFly, gåturer, rydding, vasking og pakking, litt for lite søvn og flere "dusjseanser" har stått på planen min disse siste dagene, og derfor har jeg ikke fått meg til å prioritere lange, forseggjorte blogginnlegg. Men nå skal jeg prøve å få skrevet ned noe vettugt.

Bildet over representerer en ting jeg har lyst til å få til denne helga. Først skal jeg hjem, i bursdagskvelds hos tante og onkel. Søskenbarn Alexander fyller 20 idag, og gratulerer så mye til deg, Alexander. Før den tid kommer, skal jeg på forsangerøvelse om femten minutter, for jeg har nemlig sagt ja til å være med til Åndalsnes og synge på formiddagsmøtet i morgen. Men så skal jeg hjem igjen, og da håper jeg på et kafébesøk sammen med mamma, eller en venninne. Det begynner å bli så lenge siden nå, og man føler seg litt ekstra urban når en sitter på et av byens konditori, eller en litt stilig kafé og ser ut på det yrende livet, hvor mennesker vi ikke en gang har sett før, haster avsted til avtaler, eller tar en rolig tur for å utforske, akkurat slik som oss.

[Bildekilde]
Dette ^ bildet heter "Some Trains Move Nowhere". Av og til føler jeg meg som et slikt tog. Strandet på en skinne som ikke lenger vil frakte meg fremover, men som har etterlatt meg til å ruste, og til sist bryte sammen. Det kan høres meget deprimerende ut, men egentlig skal det ikke mer til enn litt smurning, og reparasjon av skinnene, for at jeg skal kunne bevege meg fremover igjen. Smurningen satser jeg på å få ordnet denne helga, men en reparatør har jeg aldri vært...

[Bildekilde].
Dette bildet ble jeg umiddelbart meget fascinert av. Det heter "Fragile Universe", og symboliserer at livene våre egentlig er ganske så sårbare. Hver dag dør mange i trafikkulykker (og andre ulykker), av sykdom, eller uhell av ulike slag. Av og til tenker jeg at jeg burde ta bedre vare på dem jeg er glad i, for egentlig er jeg reddere for at andre skal få vondt hvis jeg dør, enn at jeg selv skal gå bort. Men samtidig er jeg jo så klart vettskremt for å forsvinne fra denne verden. Det er så mye jeg ikke har fått utrettet ennå, jeg har jo ikke engang gått ut av videregående. Planene mine går ikke ut på å bli statsminister, men likevel tror jeg at noe av det jeg har lyst til å gjøre, kan få verden til å bli et litt bedre sted.

[Bildekilde].
Bildet over ^ heter "For We All Need A Lighthouse". Det minner meg veldig om Sølvi Hopland, og kafeen hun driver i et tidligere kommunalt fyr. Fyret heter "Ulvesund" og jeg har vært der flere ganger sammen med familien. Det er nydelig der, og man rekker virkelig å tenke på omgivelsene og ens egen situasjon her i verden når alt er så stille rundt en. Når noen kjøper varer i kafeen, og tar med seg kvitteringen, står det nederst: "Alle treng eit fyrlys". Sannere kan det ikke bli.
Tittelspor: Hope - Lighthouse: