En stk forstuet ankel

Igår kveld, etter et kjempehyggelig besøk hos min grandtante, bestemte jeg meg for å ta en tur i vår hjemmelagde disse. Den er laget av en stor blåse (ja, sånne som brukes i forbindelse med båter), et langt tau og et stort tre + en relativt lang stige. Man klatrer opp, setter seg på blåsa og skubber ifra, for så å seile gjennom lufta med vind i håret. Igår, derimot, endte ferden ganske kort og kontant i bakken. Tauet bestemte seg nemlig for at nok var nok (det har vært i aktivitet i snart to år, tror jeg), og slet tvert av. Alt jeg rakk å tenke før jeg landet var at dette gikk da i forteste laget. Jeg lukker nemlig alltid øynene mens jeg hopper. Det neste jeg visste var et sterkt stikk i ankelen og gresslukta merkverdig nær. Så idag har mamma rigget opp med fluktstol og skjøteledning i hagen for at jeg skal få litt frisk luft. Foten har fått en pyntelig støttebandasje rundt seg, og i natt trengte den vått omslag mot hevelsen. Den nekter plent å snu seg til høyre, venstre, opp, eller ned, så jeg er nesten nødt til å holde den fint i ro. Skikkelig nedtur! Jeg som hadde så lyst på MFK-Sandefjord på mandag (OK, da, det kan godt hende jeg klarer å komme meg dit), spille fotball med lillebror, gå turer for å ta bilder bl.a. Ser ut til at sånne ting må vente en stund. En som ikke viser meg stor nåde er faren min, for ikveld ser det ut til at jeg må hinke meg rundt i hagen og ellers rundt huset på jakt etter påskeegget! Ikke snakk om at han vil gjemme det i første etasje, nei. Skal det være likt, så skal det vel det, også. ;] Dette ble en post uten bilder, men det kan godt hende jeg slenger inn et av blåsedissa senere, om noen er så grei å ta det for meg. =)
GOD PÅSKEAFTEN, ALLE SAMMEN! ♥