Det har ikke skjedd så mye...

.. de siste par dagene, men likevel føler jeg for å skrive et innlegg. Mandagen ble en veldig fin dag, og jeg koste meg i glansen av feiringen. Neida. Nå tuller jeg bare. På tirsdag hadde vi ukens to første gymtimer, og jeg synes det gikk ganske greit! Vi hadde sporløp, og selv om jeg ble klissvås på beina, kald i resten av kroppen og fikk gangsperretendenser etterpå, angrer jeg ikke på at jeg ble med. Vi trenger vel alle vår litt morsjon, er det ikke det de sier? Etter skoletid fikk jeg en telefon fra Russedress hvor de spurte om jeg kunne ta på meg ansvaret for å levere ut klærne til de som hadde bestilt fra dem, for de fikk visst ikke kontakt med styret vårt. Jeg sa gladelig ja, jeg, for jeg får en gratis genser som takk for hjelpen. :)
Onsdag føles allerede veldig langt unna, så det er rart at det bare er litt over ett døgn siden. Klokka 08:55 fikk jeg melding fra Bring om at leveransen fra Russedress.no skulle sendes idag. To timer senere, klokka 11:00, får jeg en ny melding; "Det har kommet 3 kasser fra Russedress". (Her på skolen har vi et system som innebærer at kontorsekretæren sender melding til oss elever når vi får post). Jeg spretter ned trappene for å finne dem stå der, stappfulle med rødsprakende bevis på at vi er i ferd med å avslutte videregående.
Idag våknet jeg til strålende sol og et nesten uthvilt sinn. Etter å ha dratt på meg et semipresentabelt sett med klær, rakk jeg akkurat første time. Den rant bort i alt og ingenting, og alt jeg husker fra norsktimen som fulgte er mange ark som gikk til og fra overheaden. Pluss at jeg blir nødt til å lese referatet noen ganger til for å få det med meg. I morgen har vi nemlig teoriprøve hvor pensumet er på sånn omtrent 60 sider! Det er mye det... Selv om jeg er en selverklært lesehest frister ikke allslags stoff om vår egen historie like mye som en oppdiktet, spenningsfyllt handling i en bok jeg har valgt selv. Høydepunktet i norskboka er forresten side 177, for der står det om the Beatles. (",)
Litt over klokka ti i formiddag hev vi oss i biler/buss og dro opp på Strandafjellet for å utfolde oss i vinterens landskap, og jeg ble overrasket over hvor mye jeg koste meg. Været kunne ikke svart bedre til forventningene, og når du får en løvbiffburger i hendene, sitter i solvegget med "Eclipse" i fanget kan livet nesten ikke bli bedre en torsdag i mars, når du opprinnelig skulle sittet på skolebenken og hatt engelsk. Et språk jeg akkurat nå forøvrig vurderer å konvertere til permanent, mitt eget språk virker platt og meningsløst for øyeblikket. Kanskje det forandrer seg?

Er du rask til å skrive på tastaturet? Her finner du en test som gir deg svaret på hvor mange tegn du rekker å skrive på ett minutt, og hvor mange hele ord du skriver (og eventuelt hvor mange feil). En litt snodig sak som kan bli litt avhengighetsdannende om du tillater det. Nå sitter jeg her og prøver og prøver å slå rekorden, mens jeg samtidig har dårlig samvittighet for at jeg ikke leser til prøven istedet! DET SKAL BLI SÅ GODT MED HELG! Akkurat det ble nødt til å bli presentert i Caps Lock...

Dette er en sang jeg er blitt så glad i i det siste, som dere ser i tittelen er det en sang som heter "Pull the Brakes" av en som heter Petter Carlsen fra Alta. Tusen takk, Joakim, for at du gjorde at jeg fikk øynene opp for denne kjempefine sangen. Jeg kan sovne når som helst...
MEN, det skal jeg jo ikke! For all del...